for redaksjoner.
tallene på klarning.no er til fri bruk, også i trykk og på nett, med kilde: klarning.no. de bygger på målingene fra meteorologisk institutt, ved 79 steder, og regnes ut på nytt hver morgen.
i dag
hva som står her
- hver dag
- døgnets høyeste ved alle målestasjonene mot det datoen pleier å gi de siste 40 årene, rekordene for datoen målt mot hele rekka, og varselet dagen før. én side per dag, og den blir liggende. i går →
- hver måned
- måneden mot normalen 1991–2020 ved hver stasjon, nedbøren og datorekordene, når måneden er omme.
- hvert år
- varmeste dag, kaldeste natt, våteste døgn, sommerdager og frostnetter ved hvert sted, når året er omme.
- 79 steder
- hvert sted mot sin egen målestasjon: datoen gjennom 40 år, året så langt, måneden mot normalen, lyset og sjøen. finn ditt →
- rekordene her
- varmerekord og kulderekord ved målestasjonen på hvert sted, med dato, og det høyeste og laveste for hver måned. sted for sted →
- sesongen
- blir det hvit jul? når kommer frosten? hvor fort forsvinner lyset? kaldere enn normalt? alle →
slik siterer du
«… viser tall fra klarning.no, som holder målingene fra meteorologisk institutt opp mot de siste 40 årene for datoen.»
skriv kilden som klarning.no, og lenk gjerne til sida tallet står på. målingene og varselet er meteorologisk institutts, under cc by 4.0, og det er sammenstillingen vår også. dagene, månedene og rekordene har tallene som json og som regneark (csv med semikolon og desimalkomma), lenket nederst på hver side.
det vi ikke gjør
klarning har ingen egne målestasjoner og sender ikke ut farevarsler. farevarslene er meteorologisk institutts og nves, på yr og varsom. vi teller, sammenligner og forklarer, og sier hva hvert tall måler mot.
spørsmål
trenger du et tall som ikke står her, eller en stasjon nær dere? skriv til hei [krøllalfa] parole.no, eller bruk skjemaet.