før og nå
ved de 21 stasjonene som har målt hele veien siden 1961, hadde en vanlig høst 12,5 dager med minst 15 grader mellom 1. september og 18. november i 1961–1990, og 18 i 1991–2020. alle har flere i den nye perioden.
oslo, blindern: hver prikk er én høst, 1. september–18. november · streken til venstre er midten av 1961–1990 (17), streken til høyre midten av de ti siste høstene (26,5)
| sted | 1961–1990 | 1991–2020 | forskjell |
|---|---|---|---|
| 1farsund | 10,5 | 20,5 | +10 |
| 2bergen | 12 | 21,5 | +9,5 |
| 3stavanger og sandnes | 16 | 23,5 | +7,5 |
| 4lillesand og grimstad | 20 | 27,5 | +7,5 |
| 5straume | 8,5 | 16 | +7,5 |
| 6kristiansand | 19 | 26 | +7 |
| 7ålesund | 9 | 16 | +7 |
| 8gjøvik | 13 | 19 | +6 |
| 9drøbak og ski | 16 | 22 | +6 |
| 10oslo | 17 | 22,5 | +5,5 |
midten av høstene i hver periode, 1. september–18. november · bare stasjoner med minst 20 høster i begge
og denne høsten så langt?
34 av 72 målestasjoner har hatt flere dager med minst 15 grader denne høsten så langt enn midten av de ti siste høstene, 35 færre. mest over: kragerø, 37 dager mot 27.
| sted | i år | i fjor | ti siste |
|---|---|---|---|
| 1kragerø | 37 | 32 | 27 |
| 2tønsberg | 39 | 35 | 31 |
| 3porsgrunn | 36 | 30 | 28,5 |
| 4flisa | 28 | 26 | 21 |
| 5sandefjord | 35 | 32 | 28 |
| 6oslo | 33 | 28 | 26,5 |
| 7arendal | 35 | 31 | 28,5 |
| 8kristiansand | 35 | 39 | 29 |
| 9drammen | 37 | 33 | 31 |
| 10kongsvinger | 26 | 21 | 20 |
dager med døgnets høyeste minst 15 grader, 1. september–18. november · ti siste = midten av de ti høstene før denne, samme dager
flest på lenge
oslo: 33 dager, bare én av 89 høster siden 1937 hadde flere. sist så mange: 2006. drøbak og ski: 30 dager, bare 2 av 69 høster siden 1951 hadde flere. sist så mange: 2023. arendal: 35 dager, bare 2 av 72 høster siden 1954 hadde flere. sist så mange: 2023. jessheim: 25 dager, bare 2 av 66 høster siden 1957 hadde flere. sist så mange: 2023. farsund: 30 dager, bare 3 av 71 høster siden 1954 hadde flere. sist så mange: 2023. kristiansand: 35 dager, bare 4 av 80 høster siden 1946 hadde flere. sist så mange: 2025.
slik er det målt
- dagene
- døgn med høyeste temperatur minst 15 grader ved målestasjonen klarning bruker for stedet, fra meteorologisk institutts frost-arkiv.
- vinduet
- 1. september–18. november hvert år, så hver høst telles over de samme dagene som denne. etter 30. november er det hele høsten.
- døgnet
- døgnet fra kl 18 til kl 18, som de lange rekkene er målt med. kalenderdøgnet kom på mange stasjoner først rundt 2005, og ville gitt de nye høstene litt færre dager enn de gamle. det brukes bare der det andre mangler.
- utvalget
- en høst teller der stasjonen har målt minst ni av ti døgn i vinduet. en periode (1961–1990, 1991–2020) krever 20 slike høster, de ti siste minst åtte. mange stasjoner startet etter 2000, så normalen finnes for færre stasjoner enn de ti siste, og de to tallene gjelder ulike stasjoner.
- målingene
- rå, slik stasjonen målte dem. en måler som er flyttet eller byttet, kan gi et sprang i rekka som ikke er været.
- oppdateres
- hver morgen.
mer om det norske været
snøen
blir det hvit jul?
35 dager igjen. i snitt har jula vært hvit ved 47 av 79 steder. varslene rekker nå til julaften, men så langt fram sier de antakelig for mye snø: kautokeino får 10 av 10 av dem, og har hatt hvit jul 10 av 10 år.
lesrekordene
hvor er det satt temperaturrekorder?
784 datorekorder i 2026, 24 månedsrekorder og 4 stasjonsrekorder. den eldste som falt: vardø, en rekord fra 1937.
lesnormalen
kaldere enn normalt?
en vanlig 19. november er 0,4 grader kaldere enn normalen for november. i slutten av november ligger en helt vanlig dag 1,6 grader under. det er datoen, ikke været.
lesfrosten
når kommer frosten?
vanlig dato for første frostnatt: tidligst røros, 30. juli. senest måløy, 21. november. i år har frosten kommet ved 55 av 57 målestasjoner.
les